Knut Bøckman

 

Med redaktør Knut Bøckmans bortgang i en alder av 76 år onsdag den 2. juli mistet norsk sjakkliv sin grand old man og mest markante personlighet. Han ble født i Tromsø, hvor han, bortsett fra i et par av krigsårene, bodde til han reiste til Oslo som filologistudent i 1950. Sjakkinteressen hadde han med seg hjemmefra, og i Oslo meldte han seg inn i Oslo Schakselskap (OSS), som var det store sjakkmiljøet i Norge. Allerede året etter i 1951 kom han på andre plass i det første juniornorgesmesterskapet som ble arrangert.

 

I årene fremover etablerte han seg som en av Norges sterkeste mesterspillere. Han deltok på Norges lag i sjakk-OL i 1958. Han hadde for mange jern i ilden til å satse fullt ut som sjakkspiller, men så sent som i 1967 deltok han med meget godt resultat eliteklassen i NM. Som sjakkspiller var Bøckman mer kunstner enn vitenskapsmann. Han søkte sjakkspillets blå blomst, fremfor åpningsteoretiske studier og det tørre posisjonsspill. Til hans 75-årsdag i fjor ble noen av hans vakreste kombinasjoner samlet i Norsk Sjakkblad. Den ene sjakkboken han gav ut, var også viet sjakkspillets estetiske side.

 

Bøckmans bidrag til norsk sjakk kan vanskelig overvurderes. På 1960-tallet var han i en femårsperiode, først i samarbeid med Per Ofstad, senere alene redaktør av Norsk Sjakkblad. Tidsskriftet holdt et høyt journalistisk og faglig nivå. Samtidig var han i denne perioden styremedlem, sekretær og visepresident i Norges Sjakkforbund, og hadde viktige administrative verv i Oslo Schakselskap. Bøckman var blant annet den selvskrevne dirigent på sjakkongressene. Dette var en tid hvor NSF hadde små eller ingen økonomiske ressurser, slik at det arbeidet han la ned for Sjakkbladet og det organiserte sjakkliv, ved siden av sitt arbeid som politisk redaktør i Morgenbladet, og på andre av samfunnets arenaer, ble utført uten noen form for godtgjørelse.

 

I Oslo Schakselskap hadde Bøckman sentrale tillitsverv i mer enn 50 år, hvorav 19 år som formann. I hans formannstid ble det i en årrekke arrangert internasjonale turneringer, og klubben beholdt sin stilling som Norges sterkeste. I klubbmiljøet satt replikkene løst. Da Bøckman en gang kom i skade for å ta telefonen i klubben og innlede med å si: ”Ja, det er meg”, fant man fort ut at spørsmålet måtte ha vært ”er det Oslo Schakselskap?” Slik ble han også sett på. Han var ”mr. OSS”. I 1988 ble han utnevnt til æresmedlem av Schakselskapet.

 

Til tross for sine store administrative tjenester for norsk sjakk var Bøckmans viktigste innsats for norsk sjakk kanskje likevel av kulturell art. Som formann i OSS arrangerte han medlemsmøter med kulturpersonligheter som foredragsholdere; han ønsket ikke at interessefeltet skulle bli for smalt. Hans artikler i Morgenbladet og Aftenposten var det alltid en glede å lese. Folk langt utenfor det organiserte sjakklivs grenser, kunne med begeistring fortelle fra hans spalter.

 

Knut Bøckman spilte en viktig rolle på flere arenaer, i presse og media, politikk og for sprogsaken. Han var en av våre ypperste sproglige stilister. Likevel var det sjakklivet som, ved siden av familien, sto hans hjerte nærmest. Han vil bli dypt savnet av alle sine unge og gamle venner i sjakkmiljøet. Det er i takknemlighet vi på vegne av Oslo Schakselskap og Norges Sjakkforbund skriver disse minneordene.

 

Jøran Aulin-Jansson

President i Norges Sjakkforbund

 

Ole Chr Moen

Formann i Oslo Schakselskap